Nøkkellyset står for høyt og for langt til siden
Den vanligste feilen jeg ser i øvingsstudioet, er at nøkkellyset henges opp som om det skulle lyse et helt rom. Står lampen for høyt, faller det mørke skygger i øyehulene, og ankeret ser sliten ut selv etter en god natts søvn. Står den for langt til siden, får du et ansikt som er delt i en lys og en mørk halvdel, noe som passer dårlig til et nyhetsbord.
Start i stedet med nøkkellyset omtrent femten til tretti grader til siden for kameraaksen og litt over øyehøyde, rettet mot personen. Se på ansiktet gjennom kameraet, ikke med øynene i rommet. Neseskyggen skal være liten og peke nedover, ikke sidelengs over kinnet.
Flytt lampen litt av gangen og se på monitoren etter hver justering. Be gjerne en kollega sette seg i stolen mens du jobber, for det er lett å lyse opp en tom stol og glemme at ekte mennesker har pannehår, briller og forskjellig hudtone.
- Nøkkellys litt over øyehøyde, ikke fra taket
- Liten neseskygge som peker nedover
- Test med en levende person, ikke en tom stol
Fyllys som tar bort alt formen i ansiktet
Når nøkkellyset skaper skygger, er fristelsen å skru opp fyllyset til de er borte. Resultatet blir et flatt, kjedelig bilde der ansiktet mister dybde, og der ankeret ser ut som en passfoto. Fyllyset skal myke opp skyggesiden, ikke slette den.
Prøv å sette fyllyset på motsatt side av nøkkellyset, lavere i styrke og gjerne mer diffust. Et vanlig utgangspunkt er at fyllyset gir halvparten eller mindre av lysmengden til nøkkellyset. Du justerer på monitoren og på kurven i kameraet, og stopper når skyggen fortsatt har form, men ikke trekker oppmerksomheten bort fra budskapet.
Husk at kontrastforholdet også avhenger av hva som står bak. En mørk bakvegg tåler mer kontrast enn en lys en. Se derfor på hele bildet, ikke bare på ansiktet, før du er fornøyd.
Blandet fargetemperatur fra vindu, pærer og lamper
Et nyhetsstudio med et vindu på siden og lysrør i taket er en klassiker. Dagslys er blålig, varme pærer er gule, og kameraet kan bare hvitbalansere mot én kilde om gangen. Resultatet er en ansiktshud som skifter fra grønn til oransje mellom to kameraer.
Ta kontroll over rommet. Dekk til vinduer, skru av taklys du ikke trenger, og bruk lamper med samme fargetemperatur på hele settet. Hvis du må blande, bruk korrigeringsfilter på lampene eller velg lamper der du kan stille inn fargetemperaturen selv.
Sjekk også at alle kameraene er hvitbalansert mot samme kilde, og gjør det med et nøytralt grått kort i det faktiske lyset. Det tar to minutter og sparer deg for lange diskusjoner i kontrollrommet når bildene skal klippes mellom.
- Dekk til vinduer eller bruk samme fargetemperatur
- Hvitbalanser alle kameraer mot det samme kortet
- Slå av taklys som ikke er en del av oppsettet
Bakgrunnen lyses som en glemt etterpåklokskap
Mange bruker all energien på å lyse opp ankeret og lar bakgrunnen ta det som blir til overs. Da blir bakveggen enten svart og trist, eller så lyser den sterkere enn ansiktet og trekker blikket bort fra den som snakker.
Gi bakgrunnen sitt eget lys, og hold det litt svakere enn lyset på personen. Et par lamper som skrår over veggen eller en kulisse gir dybde og skiller ankeret fra bakgrunnen. Bakkant eller hårlys fra baksiden hjelper også til med å trekke personen ut fra veggen, spesielt med mørkt hår og mørk bakgrunn.
Pass på at hårlyset ikke blir for sterkt. Ser du glans på hodet eller blendende kanter rundt skuldrene, er lyset for kraftig eller for høyt oppe. Vri det litt ned og reduser styrken til du ser en tynn, jevn kant.
Glemte refleksjoner, briller og skjermer
Når utstyret er satt opp og testet med deg selv i stolen, kommer gjestene med briller, skinnende jakker og blanke bordplater. Plutselig ligger en lampe speilet i brilleglasset, og seerne ser to hvite flekker der øynene skulle være.
Løsningen er sjelden å flytte alt. Hev eller senk nøkkellyset noen centimeter, eller drei det litt, og refleksjonen forsvinner. Matte overflater på bordet og matt papir i manus hjelper også. Bruk gjerne mattspray eller et lite stykke tape på blanke detaljer som du ikke kan fjerne.
Husk å sjekke monitorer og skjermer i bildet. Står de skrått mot et lys, kan de bli blanke eller utbrente. Sett dem litt lavere i lysstyrke eller flytt lampen. En kort gjennomgang med gjesten i stolen før sending er den billigste forsikringen du har.
- Juster vinkelen på nøkkellyset når gjesten har briller
- Bruk matte overflater på bord og papir
Du lyser uten å se på monitoren
Det siste og kanskje viktigste poenget er at lys ikke vurderes med øynene i rommet. Øyet tilpasser seg og lurer deg. Kameraet gjør det ikke. Det du ser som flott i studioet, kan være flatt, overeksponert eller fullt av støy på monitoren.
Jobb alltid med monitor eller kontrollrom ved siden av. Se på bildet, på kurven og på hudtonene mens du flytter lamper. Bruk gjerne et fast kontrollpunkt, for eksempel et gråkort eller en stand-in som sitter på samme plass hver gang.
Skriv ned oppsettet når du er fornøyd: hvilke lamper, hvor langt unna, på hvilken styrke. Da kan du gjenskape det neste gang, og kollegaer kan bygge samme bilde uten å begynne på nytt. Dokumentasjon er kjedelig, men den gjør et godt lysoppsett til en rutine.
Gode lysoppsett i et nyhetsstudio handler mer om disiplin enn om dyrt utstyr. Plasser nøkkellyset med omtanke, la fyllyset beholde formen, hold fargetemperaturen lik, gi bakgrunnen sitt eget lys og følg med på monitoren hele veien. Skriv ned det som fungerer, så slipper du å finne opp hjulet på nytt til hver sending.
