reportveska
Slik bygger vi lyset rundt nyhetsbordet, lag for lag
BloggLyssetting

Slik bygger vi lyset rundt nyhetsbordet, lag for lag

Et blikk bak kulissene på hvordan vi setter lys i nyhetsstudioet: fra nøkkellys og fyllys til kontrastkontroll, og hva som faktisk skjer i timene før en øvingssending.

Marit Hetland5 min lesetid

Vi starter med bordet, ikke med lampene

Når vi skal sette lys i nyhetsstudioet, begynner vi aldri med å henge opp lamper. Vi begynner med å bestemme hvor ankeret skal sitte, hvor kameraene står og hvilken retning bildet skal ha. Først da vet vi hvor lyset må komme fra. En lampe som henger fem skritt feil, lager skygger under haken som ingen fyllys helt får bort.

Jeg ber deltakerne stille seg i ankerets posisjon og se mot kamera. Fra det punktet ser man hvor lyset treffer ansiktet og hvor det mister det. Det høres enkelt ut, men det avslører ofte at planen på papiret ikke stemmer med rommet. Vi flytter, måler på nytt og noterer høyden på hver lampe, slik at oppsettet kan bygges likt neste gang.

Det er en vane jeg vil at alle tar med seg ut av kurset: bygg lyset rundt personen og bildet, ikke rundt det utstyret som tilfeldigvis henger i taket.

Nøkkellyset: vinkel og høyde først

Nøkkellyset er hovedkilden, og det settes først. Vi plasserer det omtrent førti-fem grader til siden for kameraet og litt over øyehøyde, slik at det former ansiktet uten å flate det ut. Står det rett foran, blir bildet flatt og kjedelig. Står det for høyt, faller det mørke hull rundt øynene.

Deltakerne får prøve seg med en myk kilde og en hardere kilde og se forskjellen på monitoren. En softbox gir en blid, tilgivende overgang på huden. Et hardere lys gir mer kontur, men krever mer presisjon. På nyhetsbordet bruker vi som regel det myke, fordi ankeret skal se vennlig og troverdig ut gjennom en hel sending uten at lyset blir et tema.

Vi justerer med små skritt. Ti centimeter i høyden kan merkes i bildet, og det er nettopp den følelsen vi trener inn.

Fyllys og kontrast: å holde skyggene i live

Fyllyset legges fra motsatt side og skal løfte skyggene, ikke fjerne dem. Fjerner man alle skyggene, mister ansiktet form. Vi styrer forholdet mellom nøkkel og fyll med avstand og dimming, og ser på monitoren om hvitt skjorteliv og mørk jakke lar seg gjengi samtidig uten at det ene brenner ut.

Kontrastkontroll er der mange nybegynnere støter på veggen. Kameraet tåler langt mindre enn øyet, og et studio som ser pent ut for oss, kan se hardt ut på skjermen. Derfor ser vi alltid på kameraets bilde, ikke på rommet.

Vi lar også deltakerne bevisst gjøre feil: for mye fyll, for lite fyll, og se hva det gjør med stemningen i bildet.

  • Nøkkel: rundt førti-fem grader fra kamera, litt over øyehøyde
  • Fyll: motsatt side, svakere, myk kilde
  • Kontrast: bedøm alltid på kameraets bilde, ikke med øyet

Bakgrunn og bakliys som skiller person fra vegg

Når ansiktet står riktig, ser vi på det som ligger bak. Et bakliys fra skrått bak og over legger en tynn kant på skuldre og hår og løsner personen fra bakgrunnen. Uten den kan ankeret smelte sammen med en mørk vegg. Med for mye blir kanten hard og urolig.

Bakgrunnen lyses for seg. Vi bruker gjerne farget eller dempet lys på veggen bak, og holder det klart svakere enn lyset på ansiktet slik at blikket går til personen. Her blir deltakerne ofte fristet til å gjøre bakgrunnen spennende, og her må vi minne dem på at nyheter handler om den som snakker.

Vi sjekker også at lyset ikke slår rett i glass, skjermer eller blanke bordflater, som lager refleksjoner i bildet og stjeler oppmerksomhet.

Det som skjer i timene før øvingssendingen

Mye av arbeidet skjer før noen står foran kameraet. Vi rigger, tenner lampene og lar dem varme seg opp, siden fargetemperaturen kan flytte seg litt de første minuttene. Deretter hvitbalanserer vi og går gjennom hver posisjon: ankeret, gjesten, og stedet der en reporter står ved siden av bordet.

Deltakerne rullerer mellom rollene. Én står som anker, én følger bildet på monitoren og sier fra hva som må justeres, og én flytter lamper. Slik lærer de å beskrive lys med ord som alle forstår, i stedet for å peke og si «der».

Når alt sitter, tar vi bilde av oppsettet og noterer verdiene. Neste gang kan vi bygge det på en brøkdel av tiden og bruke krefter på å finpusse.

  • Rigg og varm opp lampene i god tid
  • Hvitbalanser mot en nøytral flate
  • Gå gjennom alle posisjoner med en stand-in
  • Noter høyder, vinkler og dimmeverdier

Vanlige feil vi retter opp i kurset

Den hyppigste feilen er for mye lys. Det føles trygt, men gir et flatt og overeksponert bilde. Nest hyppigst er lys som kommer fra feil side av kameraet, slik at ansiktet vris bort fra seeren. Begge er lette å rette når man ser dem side om side på monitoren.

En annen feil er å glemme at folk beveger seg. Ankeret lener seg frem, gjesten vrir seg, og plutselig står en skygge over øyet. Vi trener derfor på bevegelse innenfor et lite område, og bygger lyset slik at det tåler det.

Til slutt: ikke ta utstyret for gitt. Pærer eldes, filtre blekner og stativer glir. Vi lærer å se etter små endringer før de blir synlige i en sending.

Godt nyhetslys er sjelden spektakulært. Det er et resultat av små, målte valg: riktig vinkel på nøkkellyset, nok fyll til at skyggene lever, kontroll på bakgrunnen og en rutine som gjør oppsettet gjentakbart. Det er dette vi øver på i timene før hver sending, og det er det som gir et bilde seeren ikke legger merke til, fordi det bare ser ryddig ut.

Les også

  1. Å «ta» et kamera: hva kontrollrommet mener når regissøren sier klipp

    Regissørens korte kommandoer høres kryptiske ut første gang. Her forklarer jeg ordene «preview», «program» og «ta» i vanlig språk, slik vi bruker dem i øvingene i kontrollrommet.

  2. Fast kameraoppsett eller rigget scene: to veier til konsertsending

    To måter å planlegge teknikk og kameraposisjoner for en konsertsending, sammenlignet av lydinstruktøren, med en anbefaling for deg som skal i gang med din første scenesending.

  3. Hvorfor ristes kamerabildet, og hvordan får du det rolig?

    Det vanligste spørsmålet om kameraføring i studio er hvordan bildet blir jevnt. Her går jeg gjennom hva som faktisk avgjør om en bevegelse ser rolig og planlagt ut i en sending.

Ta kontakt

reportveska

Kurs i studioproduksjon for TV-nyheter og livesendinger, drevet av studioteknikere fra Sandnes. Her øver du på kamera, lys, lyd og regi.

Kontaktinformasjon

Fjellhøyvegen 20
3920 Porsgrunn, Norway
+47 464 14 281
info@reportveska.com
© 2026 Fossland Media. Alle rettigheter forbeholdt